Motivasjon er en flyktig sak

Bilde til blogginnlegg #8 - Motivasjon

Vi har alle opplevd det: Fastlåst i noe vi ikke kommer bort fra dukker plutselig lysten til å gjøre noe annet – for eksempel å trene – opp. Noe vi vanligvis ikke er så ivrige på. Midt i en travel arbeidsdag, ute på reise eller annet. «Senere…» tenker vi, og gleder oss. Men når dette senere kommer, når vi endelig har mulighet til å følge lysten som så gledelig blusset opp, så er den borte.

Bilde til blogginnlegg #8 - Motivasjon II

Dessverre har vi ingen enkel av og på-knapp for motivasjonen, og motivasjonen er heller ikke slik at den forsterkes dersom vi ikke utnytter den med en gang. Den påvirkes av flere faktorer. Å se andre som trener kan trigge lysten til å trene selv. Tanken på følelsen etter treningen kan være nok i seg selv, og å se solen skinne utenfor vinduet får i alle fall meg til å ville ta løpeskoene på.

Men så er det altså ikke alltid det passer når viljen er der. Eller? Det kan være verdt å stille seg spørsmålet. Om ikke annet går det kanskje å sørge for at man er forberedt neste gang lysten dukker opp i samme situasjone, for eksempel ved å ha en bag med treningstøy på jobben slik at man kan ta en liten løpetur i lunsjen. Eller ha en pose nøtter eller lignende i vesken slik at man ikke ofrer treningen for fristelsen av umiddelbar middag når man kommer hjem fra jobb.

Og om motivasjonen glipper er det så absolutt ikke kjørt. Den kan bygges opp igjen. For meg fungerer det ofte å lese om trening, for eksempel i iForm eller på en løpeblogg. Eller jeg kan friste meg selv med en tidlig kveld, ny-trent, nydusjet og i pysjen, med en god kopp te og en bok. Det handler om å skape gode opplevelser som kan bidra til motivasjon i neste runde.

Kort oppsummert:
• Utnytt motivasjonen når den kommer så langt det er mulig. Med rett innstilling, en dose spontanitet og litt fleksibilitet er det overraskende mye som går å få til.
• Finn ut hva som skal til for å trigge deg igjen når muligheten er tilstede men motivasjonen mangler. Vi er heldigvis ikke helt hjelpeløse ofre for motivasjonens krumspring.

Janicke / @lettbent

Meld deg på I FORM-løpet her >>

Få informasjon og la deg inspirere; følg med på I Form-løpets facebook-side >>

Løpeteknikk for nybegynnere: Stolt, sterk og fri!

Armene i vinkel, kneet opp, ryggen rak og blikket frem. Hvor mange steg var det man skulle ha i minuttet igjen? De siste årene har riktig løpeteknikk blitt så viktig at man kan få inntrykk av at det er farlig å ta seg en joggetur uten grundig opplæring. Glem alt det der. Dette kan du faktisk!

Så fort vi som små knøtt endelig mestrer oppreist forflytning blir vi nærmest automatisk løpere. På tross av at vi er komplette amatører med skrekkelig dårlig balanse, er fristelsen til å forflytte oss raskere uimotståelig. Heldigvis vet vi velsignet lite om risikoen – alle potensielle farer – vi utsetter oss for. Viljen er sterk og overmotet stort. Vi setter fart, faller, gråter kanskje en skvett, og prøver igjen. Vi lærer veldig tidlig å løpe.

Dessverre kommer det for veldig mange av oss en periode i livet hvor løping primært utføres for å nå offentlige kommunikasjonsmidler. Da er det ikke så rart at gleden og frihetsfølelsen som den livsbejaende løpingen ga blir borte, men heldigvis glemmer vi ikke hvordan det gjøres. Når vi senere finner det for godt å forsøke å gjenoppdage de gode løpefølelsene, er det bare å gjøre det. Snøre på seg skoene og begi seg ut. Ikke tenk frekvens, fotisetting og armpendling, tenk heller som du gjorde da du egentlig lærte å løpe: Jeg kan!

Sjelden føler jeg at jeg løper så riktig som når jeg henter frem følelsene som – riktignok relativt ubevisst på den tiden – må ha dominert da jeg opprinnelig lærte å løpe: Stolthet over å mestre den fantastiske balansekunsten det tross alt er, styrken i disse fantastiske musklene som kan bære hele meg frem og den herlige friheten som økt bevegelsesradius innebærer.

Å vite litt om løpeteknikk er absolutt ikke dumt, men det må ikke bli et hinder for at man gjenopptar en aktivitet som er så grunnleggende og naturlig. Det enkle er gjerne det beste. Så kan man heller jobbe med teknikken etter hvert. Om man ønsker det.

Janicke / @lettbent


Påmelding til I FORM-løpet >>
Informasjon og inspirerasjon på I Form-løpets facebook-side >>


Slik lager du din egen løpegruppe

Bilde til blogginnlegg #6 - Løpegruppe

Hjemme fra jobb. Middagen er laget og spist, og restene ryddet unna. Huslige sysler er ferdig utført. Planen var trene litt nå, men motivasjonen sviktet et sted på veien. Godstolen er så god, og det er jo ingen som bryr seg uansett. Med mindre du har en gjeng likesinnede som står der ute og venter på deg da…

Å være med i en løpegruppe er virkelig gull verdt. Jeg har ikke tall på hvor mange tirsdager jeg har fått meg supre økter når jeg egentlig hadde mest lyst til å chille’n med en god kopp te foran peisen. Det organiserte men fullstendig uforpliktende fellesskapet er akkurat hva jeg trenger. Løpegruppe-kvelden anses som hellig; det skal være uhorvelig viktig om noe skal prioriteres høyere, for treningsfellesskap har mange positive sider:

1. Motivasjon
Dørstokkmila høvles betydelig ned når man vet det står en gjeng reflekskledde og venter ute i vintermørket. Mange liker også at man slipper å planlegge type økt og trasé – det er bare å henge med på dagens program. «Dont’t think, run» i praksis.

2. Trygghet
Å løpe utendørs på kveldstid kan – spesielt for jenter – oppleves skummelt. Sammen med andre løpere blir veier og områder man ellers ville holdt seg unna, ufarlige. Mulighetene for variasjon, og å ikke bli låst til én og samme runde av hensyn til sikkerhet – opplevd eller reell – er nesten et punkt for seg.

3. Treningsutbytte
Forskning viser at man yter bedre når man er flere. Spesielt bruker man et ekstra gir på intervalløkter når man har en rygg å henge på. Mange har en tendens til å alltid løpe turene sine i samme tempo. I en løpegruppe må man tilpasse seg noe, og av og til biter man nok tennene litt hardere sammen for å holde ut der man ellers kanskje ville gitt seg.

4. Nye veier
Selv i hjemtraktene kan man bli overrasket over at det finnes flere fine løperunder enn man selv har oppdaget. Man får utvidet sin lokale horisont.

5. Sosialt
Blant likesinnede er det alltid noe å snakke om; sko, løp, tider, GPS-klokker, puls, mat, skader mm. Løpegruppa er et ypperlig forum for å diskutere det meste, og få råd om man har behov for det. Og du og du så fort tiden går når man kombinerer løping og skravling.
Slik gjør du

Slik gjør du
Mange steder finnes det etablerte løpegrupper som man kan bli med i, men finner du ingen der du bor er det enkelt å dra i gang en selv:

1. Opprett en gruppe på Facebook. Gi gruppen et passende navn og en beskrivelse av hva det er og når og hvor man har fast trening. Ta også med informasjon om omtrentlig ambisjonsnivå – distanse og tempo. Mange har lett for å tenke at de ikke er gode nok.

2. Invitér alle vennene dine som bor innen passende radius av området til å bli medlem av gruppen, og foreslå for dem at de også inviterer sine venner.

3. Send ut ukentlig invitasjon til den faste løpetreningene (facebook-arrangement).

4. Møt opp til økten og gjennomfør i henhold til plan. Pass på at de som er med blir tatt hånd om og at ingen blir fraløpt.

Det er ikke sikkert at det blir mange – eller noen – med fra start, men ikke vær overrasket om det vokser seg til etter hvert. Kanskje kan du også henge opp flyers om løpegruppen på utvalgte steder i lokalområdet og spre informasjonen på flere måter.

Synes du det er skummelt å starte en løpegruppe alene kan du kanskje finne en å alliere deg med? I så fall er dere allerede to. (c;

I Form-løpets facebook-side  kan du se hvor stor en løpegruppe kan vokse seg på kort tid. Langhusrypene er desidert største team påmeldt til I Form-løpet.

Janicke / @lettbent

Meld deg på I FORM-løpet her >>

Du. En intetanende inspirator!

Bilde til blogginnlegg #6

Norgesmestere, verdensmestere og OL-medaljører. De virkelig store vinnerne imponerer med sine fantastiske prestasjoner og vanvittige form. Som inspirasjonskilder er dog effekten minimal for de fleste av oss. Avstanden blir for stor. Du skal ikke se bort ifra at du selv – uten å vite om det – har inspirert i mye større grad enn de råeste medaljesankerne.

Å se de store stjernene løpe, sykle, gå på ski eller utøve annen toppidrett på skjermen har definitivt sine kvaliteter. Å få et hverdagslig glimt av en person vi kan sammenligne oss med under utførelse av mosjonistversjonen av den samme idretten er ikke like spennende. Det er imidlertid mer sannsynlig at den løpende naboen eller syklende bekjente får deg til å tenke: ”Hmm, om hun kan, så kan vel jeg også.”

Jo, jeg har helter og heltinner som fascinerer, men de som til syvende og sist gir meg det ekstra puffet til å ville trene mer eller bedre er venner og bekjente. Enten fordi de trosser vær og vind når jeg selv feiger ut, hiver seg på spennende utfordringer eller presterer litt bedre enn meg selv. Å se hva andre – sammenlignbare – løpere gjør trigger langt mer til egen, daglig innsats enn de råeste idoler.

En annen ting som er så fint med inspirasjon er at den har en tendens til å medføre både ringvirkninger og gode spiraler. En venninne av meg hadde nettopp begynt å løpe. Hun synes selv hun løp veldig sakte, og dørstokkmila bød stadig på utfordringer. Overraskelsen var stor da hun under en tilfeldig samtale fikk høre at hun hadde blitt observert på løpetur, og at det hadde ført til at vedkommende hadde kommet i gang selv. For min venninne ga det mye ny inspirasjon i retur å vite at hun – fersking som hun var – hadde vært en inspirator.

Så tenk på det neste gang du er ute på løpetur og eventuelt synes det går litt trått. Kanskje er det en og annen som ser deg og lar seg inspirere.

Håper vi ses – og kan inspirere hverandre – på Sognsvann førstkommende lørdag (5. mars). Møt opp ved bommen klokken ti for en hyggelig økt sammen med Team Svett. Økten passer for alle, du henger med på den tempogruppen som passer deg.

Janicke / @lettbent


Meld deg på I FORM-løpet her >>


La løping være løping – gjør noe annet!

Bilde til blogginnlegg #4 - Langrenn

Skal man bli flinkere til noe må man øve på akkurat det sies det. Det er en sannhet med modifikasjoner. Om du trener til I Form-løpet er det naturligvis lurt å løpe, men det kan være mange gode grunner til å gjøre andre ting også.

Ettersom løping innebærer ensformig og tøff belastning på muskler og sener anbefales det gjerne å kombinerer med annen type trening og aktivitet. Hva slags aktivitet er ikke egentlig så viktig, det meste av alternativ trening har noe – styrke, utholdenhet, balanse – som også har positiv effekt for løpsformen. Ikke minst kan det være oppbyggende for den mentale løpegleden å variere litt.

I disse vinterferietider kan alternativ trening dessuten være redningen. Det er liksom ikke løping man skal drive med på fjellet. Med aktivitet i alpinbakken, i langrennsløypene, på skøytebanen med barna, i svømmehall og badeland eller hva man nå finner på, er det liten grunn til å frykte at løpsformen ryker i løpet av uken.

Løpingen kan du ta opp igjen neste uke, for eksempel lørdag 5. mars klokken 10:00. Da inviterer I Form-løpet og Svett.no til (gratis) fellestrening på Sognsvann. Det er flere tempogrupper og ingen blir fraløpt. Oppmøte er ved bommen. Ses vi der?

Selv er jeg såpass glad i løpingen at jeg ytterst sjelden trener alternativt selv om jeg vet at det er klokt. Det siste året har jeg imidlertid – endelig – kommet i gang med fast styrketrening. Ettersom jeg ikke liker å tape var det en vennskapelig utfordring som måtte til. En løpekamerat og jeg har avtalt å legge ned 20 minutter på styrketrening to ganger i uken. For hver økt sender vi en sms til den andre og informerer om at ukens første eller andre økt er gjennomført. Hvert kvartal gjør vi opp status og taperen må kjøpe en flaske Champagne til den andre. Blir det uavgjort spleiser vi. Motivasjonen ligger naturligvis ikke i at vi for enhver pris ikke vil kjøpe en flaske Champagne, vi utnytter bare det faktum at vi begge er genuint dårlige tapere. Sms’ene sørger for å holde fokuset oppe. Vi kjemper nå om den fjerde Champisen.

Bilde til blogginnlegg #4 - Styrketrening

«Aaargh. Skal ikke tape, skal ikke tape, skal ikke tape!»

 

I en travel hverdag, og ofte på reise, skal det innrømmes at det er en utfordring å skvise inn styrketrening. Jeg har ingen formell kompetanse på området, men har funnet frem til et utvalg øvelser som visstnok skal være bra for løpere, som jeg ikke hater og som kan gjøres overalt:

Jeg gjør tre serier av hver øvelse i en form for sirkel: Begynner med ti armhevinger, tar deretter tretti situps før jeg går videre til tjue utfallssteg, tolv dips, tjue rumpeløft og tjue knebøy. Når serien er utført tre ganger sender jeg – sterk, stolt og glad – av gårde min triumferende sms. Tape? Jeg? Neppe!

Janicke | @lettbent

 

Meld deg på I FORM-løpet her >>

Sofapotet, nyt din sofa!

Bilde til blogginnlegg #3

Utskjelt, men akk så god. Etter fullpakkede dager fylt med plikter og mas er det lite som slår en deilig omfavnelse av sofaen. En fri og avslappet stund. Joda, det bor en ”sofapotet” i oss alle.

Begrepet ”å komme seg ut av sofaen” brukes hyppig når det er snakk om å starte en mer aktiv livsstil. Det er på sett og vis et godt bilde, men å bli mer aktiv handler ikke egentlig om å oppgi sin mer eller mindre stolte status som sofapotet. Det behøver faktisk ikke engang gå ut over hvor mye tid man benytter på utøvelse av sofapotet-tilværelsen. Overgangen til å bli mer aktiv handler aller mest om avklaring, mulighetsorientering og besluttsomhet.

Det er ofte en krevende prosess. Min ”kamp mot sofaen” gikk over en lang rekke år. Et utall forsøk av forskjellig art, og hvert av dem fulgt av nedtur og skuffelse over egen tafatthet. Det vil si; hvert av forsøkene bortsett fra det siste. I ettertid tenker jeg at de mislykkede forsøkene ikke var bortkastet. De bidro til suksessen. Gjennom dem fant jeg mine svar på tre avgjørende spørsmål.

Har du bestemt deg for å bli mer aktiv, og kanskje også meldt deg på I Form-løpet som et motiverende mål, så kan muligens disse spørsmålene hjelpe også deg ”ut av sofaen”:

1. Hvorfor vil jeg bli mer aktiv?
Tanken om å bli mer aktiv har sin rot i et eller annet. Hva er det som trigget deg? Det kan være så mangt. For meg handlet det om at jeg følte meg daff, dvask og lat og generelt ikke trivdes med meg selv. Jeg ville litt ned i vekt, men aller mest ønsket jeg å ha en sunn hobby.

2. Hva innebærer det å ”være mer aktiv” for meg?
Like viktig som å finne ut hvorfor man ønsker å endre noe er det å avklare hva endringen innebærer. Å bli ”mer” av noe krever et utgangspunkt og et mål. Hvor mye aktivitet, og hva slags aktivitet, er det du tenker deg? For å vite om man lykkes eller ei må også målet være tydelig avgrenset og definert. Skal man reise til et bestemt sted for en avtale holder det ikke å si at man skal nordvest, det krever en konkret adresse og et tidspunkt.

Mitt opprinnelige og overordnede mål var å ”bli en løper”. For meg betød det å løpe i alle fall et par-tre turer i uken, hele året. Turene måtte være minst fem kilometer. Ettersom dette var et veldig langsiktig – evig – mål trengte jeg i tillegg noen mer kortsiktige støtte-mål for å holde motivasjonen oppe. Løsningen var opplagt: Påmelding til utvalgte løp, med ønske om å fullføre litt raskere enn forrige gang.

3. Hva er det som gjør at jeg synes det er vanskelig å bli mer aktiv?
Det tredje spørsmålet du bør stille deg dreier seg om den daglige gjennomføringen. Hvilke potensielle ”showstoppers” finnes? Har du forsøkt og mislykkes tidligere? Hva var det i så fall som ødela den gangen? Ved å identifisere mulige fallgruver kan du samtidig finne ut hvordan du kan unngå dem. Hva vil bidra til at du lykkes?

Jeg visste at min største svakhet var at motivasjonen til å trene krympet desto lenger ut på dagen jeg ventet. Havnet jeg i den mye omtalte sofaen var det i praksis kjørt. Ved å trene på morgenen når det var mulig, primært i helgene, sikret jeg at det i alle fall ble en eller to økter i uken. Etterhvert har jeg også funnet god hjelp i å bestemme meg for å være mer mulighetsorientert og fleksibel. I stedet for å omfavne de mange gode unnskyldningene ser jeg etter muligheter til å omgå dem. En økt mens poden er på trening i stedet for å sitte og vente. Løpe til eller fra jobb. Treffe venner til en løpetur i stedet for et cafébesøk. Løpe før frokost eller rett før leggetid. Ta et knekkebrød eller en yoghurt etter jobb for å kunne løpe, og heller spise middag senere. Det handler som regel om innstilling. Og litt besluttsomhet.

Jeg anbefaler at du skriver ned dine svar på spørsmålene. Ved å ha dem dokumentert kan du ta dem frem og lese når motivasjonen svikter. For det kommer den garantert til å gjøre i perioder. En påminnelse, i dine egne motiverte ord, om hva som fikk deg til å ville bli mer aktiv i utgangspunktet kan gi akkurat det puffet du trenger.

Man har ikke mislykkes før man slutter å forsøke. I dag er det ingen tvil om at jeg er en løper, og løpegleden vokste seg større enn jeg i mine villeste fantasier drømte om at den kunne. Men, sofaen… den er stadig like god. Egentlig bedre enn noen gang; Sofaens omfavnelse er ekstra deilig når tiden der i tillegg kan anses som viktig restitusjon. (c;

Janicke / @lettbent

PS: 100 dager igjen til I Form-løpet. Hva med et 100-dagersprosjekt?

En helårsløpers tips for vintertokt

Bilde til blogginnlegg #2

Mørkt, kaldt, bløtt og glatt. Noen måneder i året er det ekstra utfordrende å løpe utendørs. Denne høysesongen for gode unnskyldninger gjør det ufattelig lett å – med nokså god samvittighet – la trening være trening.

Joda, det kan være utfordrende, men det er langt i fra umulig. Bevæpnet med et knippe vintertips er det lettere å vinne kampen mot den lett forvokste dørstokkmila og å få en god start på formbyggingen mot I Form-løpet i mai.

1. ”Det finnes ikke dårlig vær…”
…er en påstand jeg absolutt ikke stiller meg bak. Det finnes masse dårlig vær, men skal man henge seg opp i været bor man i feil land. Med mindre det er utstedt varsler om å holde seg innendørs, eller gradestokken kryper veldig (!) langt ned på det blå, er det fullt mulig å få seg en god treningstur. Det handler om å kle seg etter forholdene, og eventuelt justerer litt på den planlagte turens fart og lengde. Faktisk er det ganske kult å trosse elementene; Kjempe mot vind og piskende regn, med høye kneløft lage spor i et teppe urørt nysnø, jogge rolig – godt innpakket – i gnistrende kaldt vinterlandskap, eller fosse gjennom dammer så sørpa spruter. Det handler i bunn og grunn om hvordan man velger å se på det. Min erfaring er dessuten at godfølelsen etterpå forsterkes proporsjonalt med hvor ille været er.

2. Med piggene ute
Mens dårlig vær kan tære hardt på motivasjonen, er den største reelle utfordringen innen vinterløping is og holke. Enkelte dager er det knapt tilrådelig å bevege seg ute i det hele tatt. Stort sett går det imidlertid fint å finne løpbare runder så lenge man har pigger eller brodder. Det finnes flere varianter av piggsko, og mange sportsbutikker tilbyr å sette pigger i sålene på sko du allerede har. Brodder er et annet alternativ som kan gi grep på vanskelig føre, og som ikke krever at du har sko spesielt for holke-løping.

3. Lys i mørket
De fleste av oss har mulighet til å legge treningsturene til belyste veier, men det kan være nokså begrensende. En hodelykt åpner for større valgfrihet i valg av treningsrunder og løpsopplevelser. Mørke passasjer blir tilgjengelige og åpner for andre områder, og å løpe med lykt i på skogsstier – når føret tillater – kan føles både spennende og nærmest magisk.
I tillegg til å se selv er det alltid viktig å sørge for å bli sett; Refleks er alltid fast del av bekledningen ved løping i mørket.

4. I godt selskap
Å løpe sammen med andre har en lang rekke positive sider uansett tid på året, men vinterstid er løpekamerater ekstra verdifulle. På motivasjonssiden er det vanskeligere å droppe en løpetur som er avtalt med andre, uansett værforhold. Sikkerhet, opplevd eller reell, er en annen faktor som påvirkes positivt når løpeturer må tas etter mørkets frembrudd. Er man flere som løper sammen slipper man å tenke igjennom hvor man legger turen. Og så gjør det jo løpeturen enda hyggeligere å ha en å skravle med.

Det er altså ingen grunn til å ta full løpepause november, desember, januar, februar og mars. Stort sett er det bare viljen det står på. Ønsker du å løpe utendørs vinteren igjennom så er mitt tips å gjøre den aller tyngste delen av løpeturen på autopilot; Ta på treningstøyet og kryss dørstokken uten å tenke! Og om du ved en feiltakelse åpner for diskusjon med deg selv, så argumenterer du bare med at du får lov til å bryte etter ti minutter dersom det er så ille som du frykter. Det er det så godt som aldri.

Og følelsen etter en joggetur man nesten ikke tok? Uslåelig!

Janicke

Lykkelig forpliktet – en ny giv!

Med startnummer IForm-løpet - web-format

Januar-arket i kalenderen er allerede revet av. Litt over tretti dager inn i det nye året har mange (de fleste?) allerede tatt både ett og to feilsteg utenfor den smale stien de bestemte seg for å følge rundt nyttår. En god del har like godt byttet tilbake til den gamle, velkjente og litt mindre smale veien de fulgte før. Å starte ”ny frisk” er liksom lettest i begynnelsen. Når den er helt ny. Etter hvert som dagene går mister de gode intensjonene gradvis sin glød og stiller stadig svakere mot alt som frister en til å gi slipp på nyttårsforsettene. I år også.

Små feilgrep kan fort gi opplevelsen av at man har mislykkes fullstendig. I klassisk selvprofetisk ånd blir det da også gjerne slik. Det  finnes imidlertid enkle ting man kan gjøre for å rette opp kursen. For nyttårsforsettene som dreier seg om trening og løping har jeg et grep som alltid fungerer for meg: Jeg melder meg på et løp! Allerede mens jeg fyller i detaljene på påmeldingssiden begynner det å krible, og når e-postbekreftelsen plinger inn er motivasjonen med ett tilbake på sitt glitrende startnivå.

I dag fikk jeg en slik ny start. Løpet hadde riktignok ligget i kalenderen lenge, men først nå ble påmeldingen registrert. Det var liten binding i å bare tenke at dette løpet skulle løpes. Nå derimot… Deilig spenning. Litt frykt. Men mest av alt fornyet motivasjon; Jeg skal virkelig forberede meg så godt jeg bare kan!

Det er rart hvordan en enkel påmelding kan vekke følelser. Jeg har deltatt i en haug av løp etter hvert, fra ganske korte til veldig lange. Målene har variert fra å ville fullføre til å nå konkrete tidsmål. Jeg begynte sent å løpe, men etter flere forsøk ble til slutt løping og løpsdeltakelse en oppslukende hobby. Hobbyen førte faktisk også til jobben jeg har i dag, der løping er en vesentlig komponent.

Frem til 1. januar i år hadde jeg løpebloggen lettbent.no. Den opprinnelige tanken med bloggen var å sparke meg selv opp fra godstolen, ut av komfortsonen, bli en løper – og forhåpentligvis også en ”lettbent” sådan. Å nå egne mål var stort. Å oppleve at min reise inspirerte andre var nesten enda større.

Og det er nettopp inspirasjon til å komme seg i gang, holde det gående, og kanskje strekke seg litt lenger, jeg ønsker å spre med ukentlige mini-blogginnlegg på I Form-løpet. Inspirasjons-momentet denne torsdagen kommer i form av en oppfordring basert på egen boost-opplevelse i dag; Å børste støv av trenings-nyttårsforsettene – eventuelt etablere noen – gjennom å melde deg på I FORM-løpet som går i Frognerparken den 28. mai. Starter du nå har du akkurat passe med tid enten du vil trene deg opp til å klare å løpe fem eller ti kilometer, eller du vil løpe en av distansene fortere enn før.

Blir du med?

Janicke/@Lettbent